Vertikale stigerør i sjakter kan by på utfordringer uavhengig om de er sveisede, flensede eller rillet. Det er store laster som skal bæres, mange avgreninger og trangt om plassen.

Tommelfingerregel ved oppheng av rør i sjakter er at man skal ha et fastpunkt i bunn som bærer 2 x vannfylt vekt av hele det vertikale rørstrekket (se standard fastpunktløsninger her). Fastpunktet i bunn skal helst festes på den vertikale delen av røret. Klammeret skal hvile mot en sikring som forhindrer røret fra å skli. Dette kan være påsveisede stoppeklosser, en rørhylse, eller en kupling.

Det er viktig å hensynta spenningene som oppstår i rørveggen når det går mye krefter inn i påseveisede stoppeklosser. Vi har erfart at det oppstår utfordringer rundt dette på f. eks. tynnveggede rustfrie rør i lange sjakter.

I tillegg til fastpunktet i bunn av den vertikale delen anbefaler vi også forsterkede oppheng som fungerer som ekstra sikring (sjaktløsning 8). Disse må plasseres på den horisontale delen av røret en avstand (L) vekk fra det siste bendet. (se illustrasjon  1 til høyre) Dette for å få nok fleksibilitet i til å ta opp all bevegelse som måtte oppstå her.

Resterende oppheng oppover sjakten skal kun ha en styrende og avstivende funksjon, og forhindre utsving fra trykkutvidelse og termisk ekspansjon.

Dette gjelder både rør med og uten bevegelse. Forskjellen er at rør uten utvidelse kan festes med klammer på en gjengestift ut fra veggen, mens rør med bevegelse må ha fester som tillater glidning. Glidefester tåler naturligvis ingen vertikal last, mens horisontale gjengestifter ut fra veggen tåler svært liten vertikal last. Se tabell her.

Eksempel: En horisontal 100 mm lang M10 gjengestift tåler ca. 10 kg i vertikal belastning ytterst.

Rør av mindre dimensjoner og med tett nok klamring vil riktignok kunne bæres utelukkende av horisontale gjengestifter, men vi anbefaler likevel alltid et fastpunkt som bærer 2 x vekten av vannfylt rør i bunn.

I tilfeller hvor klammer og gjengestift ikke er tilstrekkelig for å fordele vektbelastning eller av andre årsaker ikke kan brukes, har man "raiser clamp". Det er et klammer med lange ører som monteres i hvert etasjeskille. Klammeret hviler oppså dekket eller annen bærende konstruksjon og tar opp belastningen via friksjon. Er det fare for at "raiser clamp" kan falle gjennom utsparing sikres den mot rotasjon men den skal i utgangspunktet ikke hindre røret i å bevege seg oppover.

På et stigerør med utvidelse (typisk varmerør) vil man få progressivt mer bevegelse i røret jo lengre opp fra fastpunktet man kommer. Her må man tenke på fleksibiliteten i alle avgreningene, så det ikke oppstår spenninger som kan føre til lekkasje. Benytter man PREM-fleksibel kupling på avgreningene lager man i praksis en ekspansjonslegg hvor man tar opp vinkelavbøyning i selve kuplingen. Dette gjør at man kan slippe unna med en kortere avgrening (L) enn man ellers ville gjort, ved bruk av f.eks. sveisede rør.

Bruk av rørbøyer sørger for at man kan bruke flere fastpunkter i tillegg til lastfordeling over flere etasjeskiller.

Til rådgiveren

Stigerør i sjakter, spesielt med store rørdimensjoner som ekspanderer termisk kan gi betydelige belastninger, både i form av ren statisk last (rørvekt/vannvekt) og krefter som følge av termisk ekspansjon, det vil si friksjonskrefter og bøyemotstand i L-bøyer, U-bøyer og T-stykke.

Er systemet for stivt kan man fort overgå ankerpunktbelastninger basert på 2 x rørvekt.

Det er derfor viktig at ansvarlig prosjekterende/rådgiver vurderer fleksibilitet og kreftene som oppstår slik at man kan sørge for tilstrekkelig og riktig forankring og at bygningsmassen man fester seg til er egnet til formålet.

Rørbøyer og fleksible kuplinger redusere ankerkreftene betraktelig og gir mulighet for flere fastpunkter vertikalt for ekstra sikring (anbefalt). I tilfeller hvor røret er helt stivt (sveist, flenset, stive kuplinger) må dette tas ekstra hensyn til.

Per i dag er det ingen designstandarder som dekker denne problematikken for VVS-rør, men NFPA 13 sier en del om dette (amerikansk sprinkler standard, gjelder ikke varmerør, men standarden gir et bilde på at tematikken tas på alvor.)

Det forventes også at det snart kommer en ny versjon av NS-EN 12845 hvor innfesting av vertikale stigerør beskrives nærmere.

Kruges tekniske avdeling bistår gjerne i prosjekteringsfasen for å komme frem til gode løsninger som tar hensyn til produkter som finnes i markedet. Vi ønsker å være bindeleddet mellom rådgiver og entreprenør.

Illustrasjon 1:
Sjakter med fastpunkter i topp og bunn, hvor termisk utvidelse skyver røret oppover og bevegelsen tas opp elastisk i form av bøying av rør eller vinkling av fleksibel kupling.

Er det for trangt i sjakten til at man kan lage avgreningene fleksible nok, må man ty til løsninger som ekspansjonssløyfe. Da kan man også isolere ekspansjonen i segmenter av rørstrekket, ved å bruke flere fastpunkter oppover sjakten. På den måten blir den totale bevegelsen i røret kortet ned, og avgreningene trenger ikke være like fleksible. Dermed kan lengden på avgreningen (L) være kortere. Dette gjelder som regel i lange sjakter, eller i tilfeller med store temperaturforskjeller.

Husk at alt som nevnes i denne veiledningen må ses på som generelle retningslinjer og at alle tilfeller må behandles individuelt.

Vi er klar over at virkeligheten ofte avviker fra teoretiske modeller, så vi i Kruge er behjelpelig med å finne en sjaktløsning for ditt prosjekt.

Bruk vår kalkulator for å regne ut lengden (L) ekspansjonsleggen må ha for å ta opp bevegelsen i ditt rørsystem.

Hvis man benytter fleksible skjøtekuplinger oppover hovedstammen må man være klar over at man får utvidelse både fra trykket som separerer rørendene og fra termisk utvidelse.

Bruk vår kalkulator til å regne ut total utvidelse på et stigerør

Illustrasjon 2:
Forenklet illustrasjon av en lengre sjakt, hvor rørbevegelsen tas opp i to segmenter delt opp med tre fastpunkter. Ved å dele opp et langt rørstrekk i mindre segmenter vil man redusere bevegelsen i hver U-bøy.